Itte oljå, ka’ då?

Illustrasjonsfoto fra Edvard Grieg-plattformen som ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 180 km vest for Stavanger.

Stemmer: Tor Eriksen
Sivilingeniør, bosatt i Stavanger.

Blir det noen ny olje for Stavanger? spør sivilingeniør Tor Eriksen.
Etter å ha lyttet til det fabelaktige foredraget av Sven Erik Omdal om Stavangers historie på Stavangeren revyscene 13. september er det sikkert mange som meg som lurer på om det blir noen «ny olje» for denne byen.
The Times sin vitenskapsreporter Matt Ridley, skriver at sol- og vindkraft i dag fortsatt utgjør mindre enn én prosent av verdens energimarked. Han skriver også at solkraft genererer 300 ganger mer giftig avfall enn kjernekraft pr kWh, og at dersom verdens gjennomsnittlige forbruksvekst pr år de siste 40 år skulle ha blitt dekket av vindturbiner, ville man trengt ca 350.000 nye turbiner per år som dekket et areal lik halvparten av de britiske øyer!

Fra «Global Coal Plant Tracker» kan man lese at det er 1600 kullkraftverk under planlegging eller bygging i verden i dag med en samlet ytelse på 597GW. Dette er imidlertid en betydelig nedgang i forhold til tallene fra 2016. Kyrre Knudsen spør i en artikkel i Stavanger Aftenblad 14. september hva som ville skje dersom vi skrudde igjen «gasskrana» til Storbritannia, og minner om at vår gass er årsak til utslippskutt der på fire ganger totale norske utslippskutt pr år. Mange husker vel også forsuringen av norske vassdrag den gang britene stort sett fyrte med kull.

Det er vanskelig for folk flest å forstå hvordan økningen i CO2 innhold i atmosfæren fra 0,03 prosent til 0,04 prosent siste 150 år kan ha bidratt i særlig grad til global oppvarming. Dette er altså en endring på en millimeter i forhold til 10 meter i et stolpediagram, og alle klimaforskere er enige om at kun en liten del av denne millimeteren er menneskeskapt. Et kort foredrag om dette finner man på global warming perspective
I Canada er det mange som spør hvorfor de skal betale CO2 avgift når skogene konsumerer 4 ganger landets totale utslipp, ref. Mark Bonokovski i Edmonton Sun.

FAU rapporterte rekordstore kornavlinger i 2016, drivhusgartnere tilsetter CO2 for å øke planteveksten og satellittobservasjoner viser at vår klode blir stadig grønnere. Verden har opplevd både istider og varme perioder med 10 doblet CO2 innhold i atmosfæren i forhold til nå. Reduseres CO2 innholdet til litt under halvparten av dagens nivå, så dør alt liv på jorda!
Miljøforkjempere vil at leting etter ny olje og gass på norsk sokkel skal opphøre, og at uoppdagede olje- og gassfelt på norsk sokkel skal få ligge i fred i all framtid. Men har de glemt at jordskorpa er i konstant bevegelse, at den sprekker opp her og der og slipper ut store mengder klimagasser? Utenfor Californias kyst lekker 1/3 av utslippet fra Exxon Valdez ulykken i 1989 ut fra havbunnen hvert år av helt naturlige årsaker, men hvem vil skrive om det i Norge?
Kontrollert utnyttelse av olje- og gassreservoarer som bidrag i verdens energiforsyning gir selvfølgelig langt mindre miljøbelastning enn naturens egne utslipp.
Rimelig tilgang til energi er en forutsetning for vekst i den tredje verden, noe som på sikt vil kunne stanse eller bremse folkevandringene.

Istedenfor å bruke enorme ressurser på CO2 fangst, rensing og lagring i reservoarer, er det ikke bedre å bekjempe det som alle er enige om, plastforurensning, luftforurensning i byene og generell forsøpling av naturen? Kanskje ville Norge da også kunne hjelpe noen flere flyktninger og asylsøkere?
Sven Erik Omdal fortalte også om Stavanger som kirke- og misjonsby og at kanskje «Jesus sklei i oljå». Det er vel riktig at Stavangers befolkning har færre religiøse nå enn tidligere, men er det noe bedre dersom hysteri om menneskeskapt klimaendring er blitt den dominerende folketroen? Til de som fortsatt går ledige pga dårligere oljemarked vil jeg si at norsk olje og gass er og vil fortsatt være viktig for verdens energiforsyning i mange år, og at det fortsatt er stort rom for utvikling av renere, sikrere og ikke minst mer lønnsom utbygging og produksjon.

Tor Eriksen er utdannet ved NTNU, maskinlinjen. Han har også jobbet 25 år i Statoil som faglig leder og spesialist innen rør- og ventiler.