Latter kontra aggresjon
Nå er det lenge si eg har skreve noko her, men betre seint en alldrig.
Eg vakna i dag med tankar rundt korleis forskjellige folk reagere på feil dei gere. For ein del reagere med å le av seg sjølv, som ser mykje kjekkare ut enn å bli irritert på seg sjølv, som eg har ein tendens til å gjera. Kva er eigentleg betre? kva er effekten av å le kontra å bli sint når ein gjere eller ser feil?
Tenkte litt rundt det og fant ut eg ville skriva ner litt av det eg kom fram til. Delvis fordi eg vil bruka det som ein del av konseptett bak nettsida mi. For eg har laga ei nettsida som eg vil jobba med framøve. Den er nå ei gratis nettsida via wordpress, men plannen er å laga den til ei ikkje .wordpess sida. Men for nå som første steg er adressa denne: https://kvenereg.wordpress.com Men vil seinare laga den til "kvenereg.no eller .net eller kva det nå blir. Det er eg ikkje heilt sikker på enda.
Men teksten eg skrei som første uversjon er denne:
Latter kontra aggresjon
Eg observere at noko ler og nokon blir sinte når dei finne feil i ting dei gjere. Men ein og same person kan i nokon tilfelle le, mens i andre tilfelle bli sint når dei ser feilen i kva dei gjore. Kva er eigentleg best/ mest nyttig å gjera? I dagens situasjon vil eg påstå at om enklare å le av våre feil og feil me finne er betre. Mest av di latter opne oss opp til å realisera betrings prosessen. Innsjå kva som er betre og då ikkje gjera feilen igjen. For å bli irritert og sint av feil er som å straffa oss sjølve. Og å straffa folk for feilar kan lett resultera i at me ikkje lengre vil gjera det og då vil heller aldri klara det. Å når folk blir straffa så reagere me mest ved å gjere det me kan for å hindra at det negative (straffa) skjer. Kontra om me ser humoren i feilen me gjere eller me ser, så blir prosessen med feil og læring av den kjekk. Det å endra til å le i staden for å bli irritert ikkje enkel, men etter mi forståing så vil den nytta.
Eg harikkje lagt den utder enda, vil sjå om eg kanskje vil endra litt på den før det.